«Flinke piker» og frafall : En kvalitativ studie av “flinke piker” med psykisk helseproblematikk og deres utfordringer i videregående opplæring

I denne oppgaven ønsker jeg å belyse en problematikk som har vært mye omtalt i media den siste tiden, gjennom TV-debatter, avisartikler og TV-seriene «Sykt perfekt» og «Jeg mot meg». Hovedtemaet i oppgaven er psykisk helse og frafallsproblematikk i videregående skole, og blikket er rettet mot de såkalt «flinke pikene». Jeg er opptatt av hvorfor faglig ressurssterke jenter får problemer med å takle skolehverdagen og livene sine. Felles for mine informanter er høye ambisjoner og ønske om faglig mestring. Nå sliter de med motivasjon og psykiske plager som resulterer i høyt fravær og bekymring for frafall. Hvilke forhold i jentene selv, i skolen og i samfunnet for øvrig bidrar til at disse jentene utvikler slike vansker? Er det slik at deres identitet er i ferd med å bli truet eller ødelagt? Og på hvilken måte kan skolen og rådgiver/karriereveileder hjelpe disse jentene til å fullføre? De to forskningsspørsmålene jeg søker svar på i denne oppgaven er: - Hvordan oppleves hverdagen i videregående skole av «flinke piker» med utfordringer knyttet til identitet og psykisk helse? - På hvilken måte kan rådgiver/karriereveileder bidra til å redusere frafall for denne elevgruppen? Skolen er først og fremst et sted for læring, men skolen er også et av de stedene der ungdom tilbringer mest tid sammen med andre. Det er viktig med kunnskapskrav og kunnskapsmål, men samtidig skal også elevene gjennom en danningsprosess lære seg «hvem de er» og utvikle sin egen identitet. Skolen må forholde seg til at stadig flere unge strever med å takle krav og forventninger, både fra seg selv og samfunnet. Dette kan uttrykkes gjennom ulike psykiske lidelser som angst, depresjon, spiseforstyrrelser og selvskading. Det er derfor avgjørende at skolen gjennom økt kunnskap og riktig ressursbruk klarer å møte disse ungdommene på en god måte. Fra mitt ståsted er jeg derfor spesielt opptatt av hva rådgiver/ karriereveileder eventuelt kan bidra med for å hjelpe disse ungdommene til å fullføre påbegynt utdanning. Datamaterialet består av semistrukturerte dybdeintervju med fire informanter på studiespesialiserende utdanningsprogram. Jeg har benyttet en modell kalt Flytsonemodellen i samtalene, med den hensikt å visualisere spenningsforholdet mellom opplevde krav, utfordringer og forventninger og jentenes selvvurderte mestringsevne. Målet for disse jentene, og for andre som sliter med ulike stressrelaterte lidelser, må være å finne en balanse – en såkalt flytsone eller mestringssone i skolehverdagen og i eget liv. En bedre forståelse for egen situasjon kan bidra til at de i større grad også kan hjelpe seg selv. Hva tenker disse jentene om eksisterende tilretteleggingstiltak og hvilke tiltak savner de i skolehverdagen sin? Dette er også aktuelle spørsmål vi reflekterer rundt i samtalene våre. Teorigrunnlaget er fortrinnsvis hentet fra Hegel, Honneth, Biesta og Aagre. Jeg viser for øvrig til nyere forskning og offentlige dokumenter som er relevante for oppgaven. Rådgiver/karriereveileder har et ansvar for å forankre rådgivningsarbeidet i skolens ledelse og bidra til at rådgivningsarbeidet blir innarbeidet i skolens planer. Gjennom å sikre bedre profesjonalisering av rådgivningstjenesten, vil elever kunne sikres et bedre og mer helhetlig tilbud, som kan redusere frafallet i den elevgruppen jeg er opptatt av her. Det er i dag økt fokus på karriereveiledning i et helhetlig og livslangt perspektiv. Det er derfor viktig at skolen har oppdatert kunnskap om den virkelighet de unge lever i for å kunne veilede på en god måte. Suksessfaktorer for jentene i min undersøkelse viser seg å være god tilrettelegging, trygghet og forutsigbarhet i skolehverdagen. Med andre ord er det vesentlig å være «tett-på» på eleven. Sosial utrygghet er den faktoren som ser ut til å skape mest stress og angst hos mine informanter. Økt fokus på sosial mestring kan slik jeg ser det bidra til at flere elever finner mestringssonen og at færre dropper ut av skolen. Skolen skal bidra til å utvikle elevenes potensial som mennesker (NOU 2015:8). Samfunnsøkonomisk er det vel lite som er mer lønnsomt enn å investere i kommende generasjoner